Overtidsmat – hvilke rettigheter har du?

Arbeidsplasser er i stadig utvikling, men en faktor forblir den samme – nemlig kravene til å jobbe overtid.

Ettersom ansatte investerer flere timer for å overholde prosjektfrister, møte kundenes behov eller for å håndtere uforutsette eller uferdige arbeidsoppgaver, kommer spørsmålet om hvilke krav man har når man har passert sine faste timer. I den forbindelse kommer også spørsmålet om overtidsmat på banen, da det er opplagt at lange arbeidsdager også krever næring – for uten mat og drikke, duger helten ikke! Dette scenariet er for mange helt sikkert altfor kjent – ​​de sene nettene på kontoret, en ekstra vakt eller en helg som er ofret for å ta igjen arbeidsoppgaver som man ikke har nådd. I disse øyeblikkene oppstår ofte et vanlig spørsmål: Hvem har krav på overtidsmat?

Overtidsmat er en fordel som tilbys av noen arbeidsgivere når man har jobbet over et visst antall timer. Ordningen med overtidsmat er ikke bare en fin måte å verdsette de ansatte på, men kan potensielt øke arbeidsinnsatsen og den generelle innsatsen på arbeidsplassen, samtidig som behovet for mat og næring er en naturlig del av det å tilbringe mange timer på arbeidsplassen.  

I denne artikkelen vil vi se på hvem som har krav på overtidsmat, samtidig som vi vil presentere alle kriteriene for å kunne få kompensasjon for mat på arbeidsplassen dersom man jobber utover sin faste arbeidstid. Så uansett om du er en arbeidsgiver som ønsker å utvide kunnskapene om hvilke krav ansatte kan ha, eller om du er en ansatt som er nysgjerrig på hva du kan ha krav på, og om det er mulig å unngå ekstra utgifter fra nettolønnen, bør du lese videre her. Vi vil også presentere følgende temaer:

• Hva innebærer fulltidsarbeid?
• Hva definerer overarbeid?
• Når har man krav på overtidsmat?
• Hva sier Arbeidsmiljøloven?
• Ofte stilte spørsmål om overtidsmat

Fulltidsarbeid

Fulltidsarbeid defineres som et visst antall timer en person skal jobbe for at det skal defineres som en full arbeidstid. I Norge kan en arbeidstakers fulltidsarbeid ikke overstige førti timer i uken, men tariffavtaler, arbeidsavtaler eller avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstaker, kan spesifisere arbeidstiden til å være fulltid selv om den er under førti timer per uke. Dette betyr at det kan fastsettes full arbeidstid som er kortere enn førti timer per uke.

Regler som gjelder for full arbeidstid er at en ikke skal overstige 9 timer i løpet av 24 timer og at man ikke skal overstige førti timer i løpet av en uke. Gjør man dette, vil det anses som overtidsarbeid og dermed kan det påfølge egne særavtaler for både lønn og andre rettigheter og godtgjørelser.

Kort om overarbeid

Arbeidsmiljøloven definerer overtid som arbeid som er av lengre varighet enn det som regnes full tid, slik som beskrevet ovenfor. Overtidsarbeid skjer som ofte som følge av en uforutsett hendelse ved at man for eksempel får en plutselig økning i arbeidsmengden, men også i tilfeller ved planlagt arbeid når det viser seg nødvendig å jobbe lengre for å ferdigstille arbeidet. 

Overtidsarbeid kan pålegges av arbeidsgiver, og skal innenfor gitte rammer og lovbestemmelser overholdes. Dette fordi overtidsarbeid i noen tilfeller kan være nødvendig for å få jobben gjort, eller for å få jobben gjort på en tilfredsstillende måte. Heldigvis finnes det reguleringer når det kommer til overtidsarbeid som både fastsetter hvor mye man kan jobbe overtid, men som også sier noe om hvilke plikter en arbeidsgiver har når det for eksempel kommer til å betale ekstra lønn for overtidsarbeidet eller til å kompensere med andre goder.

Som oftest vil kompensasjonen som ansatte får ved å jobbe overarbeid innebære krav på overtidsmat og utbetaling av tilleggslønn som kommer med forskjellige typer av tillegg og dermed gjør den høyere enn vanlig timelønn. I noen tilfeller vil overtidsarbeidet også gi rett til å avspasere eller holde fri.

Overtidsmat – Når har man krav på det?

Overtidsmat og kravet på det bestemmes av hver enkelt arbeidsgivers spesifikke regler og avtaler. Det å få mat når man jobber overtid er ikke en standard tilnærming som nødvendigvis gjelder for alle. Altså varierer denne praksisen mellom ulike bedrifter og arbeidsplasser, og kan være spesifisert i arbeidskontrakter, arbeidsavtaler eller interne retningslinjer for bedriften. Selv om det ikke er lovpålagt med overtidsmat, velger mange bedrifter uansett å tilby denne formen for godtgjørelse for sine ansatte. Dette fordi det både gir økt motivasjon, arbeidsinnsats og viser til en verdsettelse av arbeidere når de legger ned ekstra arbeidstimer.

Når det kommer til overtidsmat skal en arbeidstaker jobbe i minst 10 timer sammenhengende utenfor sitt eget hjem for å kvalifisere seg for retten til overtidsmat. Dette er ikke et krav en ansatt har, men jobber man over dette antall timer, kan det gi rett til å dekke kostnader for mat og drikke i løpet av overtidsarbeidsperioden. Altså må summen av timer en ansatt jobber være mer enn 10 timer for å kunne få dekket utgifter i forbindelse med et måltid. 

Hva sier arbeidsmiljøloven om overtidsmat?

Arbeidsmiljøloven er en lov som regulerer arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet for ansatte. Dette er en lov som er laget for å ivareta den ansatte og sikre at arbeidstakere jobber under trygge og helsefremmende forhold. Selv om arbeidsmiljøloven regulerer og pålegger en rekke hensiktsmessige lover som omhandler arbeidsmiljøet og arbeidstakeres trygghet, finnes det ikke noen lov som gir arbeidstakere rett til overtidsmat.

Overtidsmat er med andre ord ikke lovpålagt i arbeidsmiljøloven, men som nevnt tidligere, er det allikevel mange bestemmelser rundt overtidsmat som er nedfelt i tariffavtaler eller andre interne arbeidsavtaler. Blant noen av forholdene som reguleres av arbeidsmiljøloven finner vi følgende:

• Bestemmelser om arbeidstid
• Bestemmelser om ferie
• Regulering av arbeidskontrakter
• Helse og sikkerhet
• Vern mot diskriminering og trakassering

Ta vare på kvitteringer

Selv om det i mange tilfeller er bedriften eller arbeidsplassen som kjøper inn mat når det jobbes overtid, kan det også i noen tilfeller hende at man selv skal legge ut for maten man kjøper ved overtidsarbeid. I disse tilfellene er det viktig å ta vare på kvitteringene for å unngå at kostnadene for overtidsmat skal trekkes av ens egen personlige lønn.

Glemmer man å ta vare på kvitteringer kan det å legge ut for mat når man jobber utover sine faste timer bli en kostbar affære og påvirke privatbudsjettet negativt. Ved å levere kvitteringer til arbeidsgiver vil du altså få utgiftene tilbakebetalt slik at du ikke ender opp med å betale fra egen lomme.