Hvor mye kan jeg tjene skattefritt? Skattefri opptjening

I Norge er det fastlagte bestemmelser for hvor mye man kan tjene årlig, uten å betale skatt. I denne artikkelen vil vi utforske terskelen for skattbar inntekt, og gå på oppdagelse ved de ulike skattefradrag som finnes og som eventuelt kan redusere skatteplikten din. Ved å forstå hvor mye penger du kan tjene før du blir skattepliktig, kan du ta du ta informerte beslutninger som vil hjelpe deg å ha styr på økonomien din og optimalisere skattesituasjonen din. Er du berettiget til skattefradrag, slik som for eksempel personlige fradrag, donasjoner til veldedige formål og skattefradrag ved pendling, kan det være med på å redusere skatteregningen ytterligere. Å være klar over disse alternativene kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av inntekten din og minimere skattebyrden. Videre vil vi se på:

• Hvilken type økonomisk inntekt som ikke er skattepliktig
• Hvem som er kvalifisert for skattefri opptjening.
• Eksempel på hvordan skatt beregnes.

Hva er skatt og hva betyr skattefri opptjening?

Skatt er et velkjent begrep for de langt fleste av oss. I vårt samfunn har skatt blitt et pengetilskudd som har kunnet sikre oss forskjellige goder og servicetjenester. Skatt er enkelt forklart en pålagt betaling som vi betaler til staten og trekkes fra vår bruttolønn. Skattepengene er en av de viktigste offentlige inntektskildene, og i tillegg til skatt tar også staten inn penger via ulike avgifter, som også er med på å fylle statskassen.

En skattefri opptjening betyr enkelt forklart at man er fritatt for å betale skatt. I Norge er grensen for skattefri opptjening 70 000 kr i året. Dette betyr at man kan beholde alle pengene man har tjent, uten at det trekkes skatt av inntekten. Grunnen til at man tilbyr skattefritak når man tjener under en viss sum, er for å øke folks inntekt og forbedre økonomien. Skal man skatte av et relativt lavt årlig inntektsbeløp, vil man sitte igjen med svært lite penger.

De fleste som mottar en skattefri inntekt er mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan være i fullt arbeid, unge arbeidstakere og studenter. Ved å kutte skattebyrden, vil den finansielle situasjonen til disse mer økonomisk sårbare gruppene kunne forbedres betraktelig, og gjøre det lettere å både spare og ellers klare seg økonomisk.

Hvem er kvalifisert for skattefri opptjening?

Alle er i prinsippet kvalifisert til en skattefri opptjening med bakgrunn i noen inntektsbetingelser. Som nevnt ovenfor vil man dersom man tjener 70 000 kr eller mindre i løpet av et kalenderår som enkeltperson, ikke være skattepliktig. I dette tilfellet vil man registrere lønn på et skattekort som kalles et «frikort», som er et slags dokument som indikerer at du ikke skal bli trukket i skatt.

I tillegg til denne grensen, kan du i løpet av et år også tjene opptil 6000 kr på småjobber og tjenester, dersom dette er arbeid som utføres hjemme hos andre. Kravene er imidlertid at dette ikke skal være arbeid som er gjort innenfor næringsvirksomhet, og at dette ikke er et arbeid du er selvstendig næringsdrivende i.

Er du selvstendig næringsdrivende og driver et enkeltpersonforetak vil du være skattepliktig når inntekten fra hele foretaket overstiger 50 000 kr i året. Tjener foretaket under denne summen, er det ikke nødvendig å betale skatt, men man er selv ansvarlig for å melde fra om inntekter og eventuelle overskudd som man har i foretaket. Har man et enkeltpersonforetak vil man også kunne trekke fra visse utgifter når man beregner skatt. Dette inkluderer alle slags utgifter til blant annet utstyr, markedsføring, kjørsel og andre relevante utgifter forbundet med driften av foretaket.

For frilansere gjelder samme regler og vilkår som med vanlige lønnsmottakere, som vil si at all inntekt som overstiger 70 000 kr i året er skattepliktig.

Penger man tjener fra hobbyvirksomhet er i utgangspunktet en skattefri inntekt, så lenge det ikke går over til å bli en næringsdrivende virksomhet. Som utgangspunkt kan man si at en hobbyvirksomhet hvor utgiftene og fortjenesten utjevner hverandre regnes som en hobby, men om inntektene blir vesentlig mye større enn utgiftene, må man selv sørge for å innrapportere hobbyen til Skatteetaten. I siste ende er det Skatteetaten som tar en vurdering på om hobbyvirksomheten skal beregnes som en hobby eller som et skattepliktig foretak. Har man en skattepliktig hobbyvirksomhet vil man imidlertid også kunne ha krav til å få fradrag på skatten.

Hvilken type inntekt er ikke skattepliktig?

Er du fast bosatt i Norge, har du skatteplikt, og som nevnt ovenfor er alt arbeid innenfor næringsvirksomhet skattepliktig over en fast sum, samt noen småjobber i private hjem og tjenester når de overstiger en viss inntektssum. Det finnes imidlertid også annen økonomisk inntekt som ikke er skattepliktig. Arbeider du for eksempel for organisasjoner som ikke er skattepliktige, kan du tjene opptil 10 000 kr årlig uten å måtte betale skatt for det. Skatteloven definerer organisasjoner som ikke er skattefrie som følgende:

• Organisasjoner som driver veldedige formål.
• Religiøse organisasjoner.
• Diverse elevorganisasjoner innenfor skole og utdanning.
• Foreninger som ikke har et reklameformål eller spesielt næringsdrivende formål.

I tillegg kan du motta skattefri inntekt fra diverse pengespill opptil en bestemt sum, og dersom du for eksempel leier ut privat bolig og ikke tjener mer enn 10 000 kr på å leie den ut. De fleste andre skattefrie inntektskilder vil ha en beløpsgrense på 1000 kr i året, før det skal beregnes skatt av inntekten.

Hvilke skattefradrag finnes?

I Norge har vi en rekke skattefradrag som man kan ha krav på, avhengig av hvilke behov og livssituasjon man er i. Kravet for å få skattefradrag er at man er skattepliktig, og har en inntekt over den skattefrie beløpsgrensen. Noen av de mest kjente skattefradragene er følgende:

• Fradrag på renteutgifter: Har du boliglån eller andre lån, kan du ha krav på å få skattefradrag på disse utgiftene.
• Fagforening: Er du medlem av en fagforening og betaler for å være medlem, vil du kunne få over 2000 kr i fradrag for medlemskontingenten.
• Fradrag for utgifter til barns utdannings-/ fritidsorganisasjon: For barn under 12 år som går på en utdanningsinstitusjon, slik som SFO eller barnehage, kan du ha krav på skattefradrag. Hvor stort fradrag man får vil avhenge av flere faktorer, deriblant hvor mange barn man har, hvilken sivilstatus man har og annet.
• Kostnader for pendling til og fra jobb.

I tillegg til dette kan du blant annet ha krav på skattefradrag dersom du har donert til veldedige organisasjoner, individuelle personfradrag og andre aktuelle fradrag dersom du har barn, er skilt eller eneforsørger. Her kan du se en full liste over aktuelle skattefradrag som du kan ha krav på.